Har abonnementsmodellen potensial til å skape en mer bærekraftig verden?

Share This Post

Abonnementsmodellen har vært i rask fremgang de siste årene. Som forbrukere krever vi løsninger som gjør hverdagen vår enklere og som skaper mer frihet og fleksibilitet.

Samtidig er selskaper opptatt av å skape en virksomhet med mer forutsigbarhet og et tettere forhold til kundene. Abonnementer ivaretar alle disse behovene, og derfor ser vi flere og flere abonnementsløsninger innen praktisk talt alle produkter og tjenester.

Det vi ikke snakker så mye om enda, er at abonnementsmodellen faktisk også i mange tilfeller er en mer bærekraftig forretningsmodell. Det kan skape en bedre fremtid for planeten vår ved å støtte mindre produksjon, mindre avfall og større fokus på gjenvinning og gjenbruk.

La meg gi noen eksempler på dette. Den svenske møbelgiganten IKEA har en tydelig definert ambisjon om å være et sirkulært og klimavennlig selskap innen 2030. På bakgrunn av dette har IKEA kunngjort planer om å lansere møbler på abonnement i totalt 30 markeder i løpet av de neste årene. Tanken er at IKEA vil gå vekk fra en modell med lave priser og kort levetid for møblene sine. En modell som i stor grad skaper en kjøp-og-kast-kultur. I stedet er tanken at du i fremtiden skal leie møblene dine, ha dem igjen og etter bruk returnere dem til IKEA, som deretter kan rengjøre og renovere møblene og deretter sende dem videre til nye kunder. På denne måten vil du lage en sirkulær modell for møblene dine, som på denne måten kan brukes igjen og igjen, i stedet for bare å havne på gjenvinningsstasjonen.

En abonnementsmodell på dagligvarer kan minimere matsvinn

Dagligvarer er et annet eksempel der abonnementsmodellen har potensial til å redusere produksjon og avfall. Ta for eksempel Adams Matkasse. De produserer en rekke måltidskasser til kundene hver uke. Hvor mange bokser produserer de? En god innsats er at de produserer så mange som de har solgt.

For i en abonnement virksomhet har du faste kunder. Derfor vet du på forhånd hvor mange varer du skal produsere og distribuere. Dette er i motsetning til det tradisjonelle supermarkedet, der varene fylles i hyllene, og når dagen er over, må du kaste varene som ikke er solgt hvis de ikke lenger kan vare. Spesielt frukt og grønnsaker, meieriprodukter og kjøttprodukter som ikke har lang holdbarhet, kastes i store mengder. En nedgang på 50% på frukt og grønnsaker er ikke uvanlig, og matsvinn er faktisk en av FNs absolutt største klimasyndere. Med sin modell kan årstidene minimere matsvinn ved å ha solgt produksjonen på forhånd. IKEA og Adams Matkasse er bare to eksempler av mange. Det er sant for et stort antall av våre langsiktige forbruksvarer at vi nå i økende grad kan abonnere på disse. I tillegg til møbler, gjelder det transportmidler som sykler og biler, og flere steder i verden eksperimenterer for tiden med produkter som verktøy, hagemaskiner og alle de andre produktene som fyller kjellere og uthus og bare er for sjelden brukt.

Klesindustrien er et annet sted der det er mye eksperimentering med sirkulære modeller støttet av abonnement. Spesielle klær for barn og for kvinner er i fokus. I Norge så vel som i resten av verden er det allerede mulig å abonnere på klær i stedet for å kjøpe dem. På denne måten blir abonnementsmodellen den kommersielle modellen som støtter ønsket om en mer sirkulær og bærekraftig virksomhet. Også når det gjelder raskere salgbare varer, ser vi flere og flere abonnementsløsninger. Vi kan til slutt abonnere på alle slags dagligvarer, men også skjønnhetsprodukter, bøker og alle slags hobbyartikler kommer på abonnement, og akkurat som med Adams Matkasse har det den store fordelen at bedrifter har et klart bilde av hvor mye de selger, før de begynner å produsere og distribuere varene.

Abonnement er ikke kun bra for planeten, men også for lommeboken

Men er bedrifter og forbrukere så opptatt av et bærekraftig perspektiv at de er klare til å handle på det? Ikke nødvendigvis, men det er nettopp her abonnementsmodellen spiller så sterkt inn. Fordi det også har potensial til å bli en bedre bedrift. Mange av de som abonnerer på sykler fra Swapfiets er sannsynligvis ikke opptatt av bærekraft. De velger Swapfiets fordi det er enkelt, praktisk og fleksibelt å ikke eie sin egen sykkel, men heller har tilgang via et abonnement.

På samme måte velger mange selskaper abonnementsmodellen fordi det er en mer lønnsom forretningsmodell. I eksemplet med måltidskasser er det åpenbart at det betydelig lavere avfallet også er en bedre virksomhet. Så det store potensialet for abonnementsmodellen i et bærekraftsperspektiv er nettopp at det også er gunstig både for forbrukeren og for selskapet. Det er dette vinn-vinn-vinn-perspektivet som gjør abonnementsmodellen suveren.

Så hvordan kan du bruke den i din virksomhet? Ved å prøve å tenke et bærekraftsperspektiv inn i forretningsmodellen for abonnementet ditt. Prøv å se om du kan utvide perspektivet om at abonnementsmodellen din er god både for deg og for kundene dine, ved å inkludere det tredje perspektivet. Dette vil sikre deg en virksomhet som også er bærekraftig på lang sikt – både for lommeboken og for planeten.

nb_NO