Norske aviser har svekket sin posisjon betydelig siden årtusenskiftet. Hva skyldes dette?

Produksjon av aviser.

Share This Post

Av Jon Erik Ofstad 

Norske aviser har svekket sin posisjon betydelig siden årtusenskiftet. Det er faktisk bare fire aviser som har flere abonnenter i dag enn i 2000. Finansavisen, Dagens Næringsliv, Morgenbladet og Klassekampen står sterkere i dag enn tidligere, mens alle andre aviser har færre personer som betaler for redaksjonelt innhold. 

Norske aviser nådde toppen av sin utbredelse rundt årtusenskiftet, men derfra og ut har det gått i nedoverbakke. For noen aviser er nedgangen dramatisk – min lokalavis på Kolbotn, Østlandets Blad, har 44% færre betalende abonnenter ved utgangen av 2022. I den samme tidsperioden har befolkningen økt med 17%. Østlandet Blad er ikke alene – tabellen under viser utviklingen for en rekke norske aviser 

Avis 2000 2022 Endring Endring prosent 
Aftenposten 276429 252448 -23981 -9 % 
Drammens Tidende 46709 27373 -19336 -41 % 
Dagsavisen 38239 20787 -17452 -46 % 
Haugesunds Avis 37933 21187 -16746 -44 % 
Varden 31389 17199 -14190 -45 % 
Adresseavisen 88885 75584 -13301 -15 % 
Sunnmørsposten 38478 27025 -11453 -30 % 
Tønsbergs Blad 33739 22957 -10782 -32 % 
Østlendingen 24813 15477 -9336 -38 % 
Stavanger Aftenblad 73221 63973 -9248 -13 % 
Oppland Arbeiderblad 29498 20442 -9056 -31 % 
Fædrelandsvennen 46185 37261 -8924 -19 % 
Hamar Arbeiderblad 28765 20027 -8738 -30 % 
Budstikka 31294 22762 -8532 -27 % 
Østlandets Blad 18041 10084 -7957 -44 % 
Vårt Land 29578 21823 -7755 -26 % 
Glåmdalen 21075 14307 -6768 -32 % 
Agderposten 25841 19633 -6208 -24 % 
Harstad Tidende 15068 8893 -6175 -41 % 
Gudbrandsdølen Dagningen 28848 22685 -6163 -21 % 
Romerikes Blad 39001 33148 -5853 -15 % 
Trønder-Avisa 23611 19912 -3699 -16 % 
Sandefjords Blad 15345 12896 -2449 -16 % 
Bergens Tidende 91956 89533 -2423 -3 % 
Østlands-Posten 14523 12215 -2308 -16 % 
Romsdals Budstikke 18898 17127 -1771 -9 % 
Bergensavisen 29567 27815 -1752 -6 % 
Fredriksstad Blad 24185 23058 -1127 -5 % 
Nationen 17372 17275 -97 -1 % 
Finansavisen 19694 30870 11176 57 % 
Dagens Næringsliv 71364 94094 22730 32 % 
Morgenbladet (2002) 7230 31994 24764 343 % 
Klassekampen 6557 33265 26708 407 % 
Kilde: MBL opplagstall  

Hva skyldes dette – og hva kan gjøres? 

En vanlig utfordring i alle virksomheter er at verdiforslaget ikke justeres etter hvert som samfunnet rundt endrer seg. 

De siste tjue årene har det skjedd enorme endringer i alle deler av samfunnet. Digitalisering, sosiale medier, flere husstander med bare én person, innvandring, endret utdanningsnivå, markert høyere alder på førstegangsfødende. Listen er lang, og den kunne vært enda lenger. 

Norske aviser sitt verdiforslag er forbausende likt som det var for 20 år siden.  Avisenes pris-og-abonnementsmodeller er fremdeles bygget på papiravisens one-size-fits-all tenking. Men dette er en modell som ikke fungerer hos unge voksne og digitalt orienterte boomers..  

De beste abonnementsvirksomhetene kjennetegnes av å være gode innenfor fire områder: 

  1. Sterkt fokus på abonnenten, brukerreise og verdiutvikling 
  1. “Forever in beta” 
  1. Personalisering 
  1. Å skape og sikre en følelse av medlemskap, engasjement og frihet 

Om jeg ønsker å abonnere på de delene av det redaksjonelle innholdet i Østlandets Blad som er relevant for meg, som bor på Kolbotn, er ikke det mulig. Om jeg ønsker å betale med et forskuddsbetalt klippekort, er det heller ikke det mulig. Når avisen sliter med å få de unge voksne som abonnenter – hvorfor er det bare TV2 Play som tilbyr Disney+ som en del av abonnementspakken? 

De norske avisenes abonnementsmodell møter ikke behovet til de norske konsumentene, og nedgangen kommer til å fortsette etter hvert som de godt voksne abonnentene faller i fra. Den negative utviklingen kan snus, men det kreves tydelige grep og endringer i en abonnementsmodell som har gått ut på dato. 

en_US