Av Jon Erik Ofstad
Norge er et vesentlig mindre utviklet marked for abonnementsbaserte produkter og tjenester enn eksempelvis Danmark og andre sammenlignbare europeiske land. Finanskrisen i 2008 var en viktig drivkraft bak utviklingen av nye type konsepter i Europa. Mens Norge med en oljesmurt økonomi og sterk velferdsstat, ikke opplevde et like dramatisk omstillingsbehov. Men det er ikke usannsynlig at vi er på vei inn i samme situasjon.
Hvordan påvirker koronapandemien økonomien?
Koronapandemien har så definitivt vært et eksternt økonomisk sjokk, men jeg tror ikke den kommer ikke til å «endre alt». Men det er ganske sannsynlig at den kommer til å forsterke og akselerere utviklingstrekk som var til stede i fullt monn før mars i år. Og en av de sterkeste trendene var nettopp «End of ownership» i kombinasjon med et kraftig økende fokus på bærekraft og sirkulær økonomi. Altså at man ikke lenger primært ønsker å eie, men heller vil leie. Og skape ARR for bedriftene.
Lær deg begrepet først som sist – ARR står for Annual Recurring Revenue. Altså repeterende inntekter.
En bedrift med en høy andel av inntektene som ARR, er mer motstandsdyktig mot eksterne økonomiske sjokk. Om man da ikke, som SATS, blir pålagt å stenge i sin helhet. I tillegg skaper en økning i ARR verdi for eierne, da prisingen av bedriften vil gjenspeile at deler av inntektene er faste. Med en tilsvarende lavere risiko for kjøper.
Verdien av å leie
Jeg leste nylig en artikkel fra et av de store konsulenthusene som fokuserte på at bedriftene må ha kunden i sentrum, arbeide på tvers av avdelinger og fortsette med den digitale transformasjonen.
Dette kommer for mange ikke til å være tilstrekkelig, om man ikke greier å fange opp den grunnleggende holdningsendringen som er i ferd med å finne sted knyttet til konsum og verdien av å leie. Så for mange kan den digitale reisen ende opp på endestasjonen, om man ikke skifter spor.
Vi i Subscrybe har vært med på å utvikle abonnementsordninger med ARR for høreapparater, sko, blomster, gin og tonic, pyntegjenstander, biler, økologisk mat, coaching og reklamebyråtjenester. Mye i Danmark, men etterhvert også en god del i Norge.
Norge har sannsynligvis bare sett starten på de negative koronaeffektene for privat sektor. Men det er faktisk nå man må finne ressurser til å innovere. Både å skape mentalt rom for utvikling oppe i alt det praktiske arbeidet knyttet til drift og økonomiske sett i en periode med behov for kostnadskutt.
Bedriftene må produktutvikle, slik at man kommer ut på den andre siden av koronakrisen og er klar til å møte markedet slik det faktisk er. Og ikke slik det var før krisen satte inn.
